Selv om kiropraktoren er kjent for å behandle rygg er ikke dette det eneste vi kan. Vi jobber med smerteplager i hele bevegelsesapparatet.
Når vi tar en avgjørelse på å sette i gang med en aktivitet sender hjernen signaler ned sentralnervesystemet i ryggmargen, videre ut i nervene som passerer ut i kroppen vår, til musklene som ved å dra i sener festet til skjelettet, setter ledd i bevegelse. Alle disse funksjonene er en del av bevegelsesapparatet vårt. Forenklet kan man si at muskler og ledd holder oss oppreist, og nervene sette i gang bevegelser.
Skader i bevegelsesapparatet
Senebetennelse, muskelrupturer, senekjedebetennelse, bursitt, fasciitt og forstuvelse. Alle disse betegnelsene beskriver skader i den delen av muskel- og skjelettsystemet som vi omtaler som bløtvevet. Altså skader i blandt annet muskler, sener og leddbånd.
Alle de anatomiske strukturene som er en del av bevegelsesapparatet får regelmessig det vi kan kalle små bruksskader. Dette er småskader som kroppen reparer fortløpende uten store utfordringer.
Noen ganger får vi plager i muskel og skjelettsystemet som kan være en litt større utfordring for kroppen å reparere. Disse skadene kan komme med:
- en akutt kraftig bevegelse
- oppstå gradvis over tid med mindre gjentagende filbelastninger
Mekanismen som oppstår i muskel og sene som har fått en skade er lik, men vi gir skaden ofte navn etter hvor i kroppen skaden har oppstått, hvilke strukturer som er involvert eller hvilke aktiviteter som typisk fører til den typen skade. For å illustrere dette skal vi liste opp flere veldig typiske plager i bløtvevet som vi behandler i det daglige.
Samlebegrep:
- Tendinitt: dette betyr direkte oversatt betennelse i sene (tendon). Man kan sette tendinitt etter navnet på hvilken som helst muskel og det betyr da betennelse i denne muskelens sene.
- Tendinose: slitasjeendringer til sene. Man kan også sette tendinose etter hvilken som helst muskel og det betyr da slitasjeendringer til denne muskelens sene.
- Tenosynovitt: Dette blir også omtalt som senekjedebetennelse. Rundt senene våre har vi et tynt vev som vi kaller senekjeden. Tenosynovitt er betennelse mellom senen og senekjeden.
- Fasciitt: direkte oversatt betyr dette betennelse i fasciaen. Facia er det hvite stramme vevet som omslutter alle musklene og senene i kroppen. Enkelte områder er det behov for ekstra støtte og da er dette vevet ekstra tykt.
- Bursitt: direkte oversatt betyr dette betennelse i en bursaen eller slimpose. Vi har slike slimposer flere plasser i kroppen der det er økt friksjon mellom kryssende sener.
- Ruptur: avrevne muskelfiber. Ruptur blir brukt både når hele muskelfibre er avrevet, men også når bare små og mikroskopiske deler av muskelfibrene er avrevet.
Typiske plager:
- Tennisalbue/ lateral epikondylitt: vondt på utsiden av albue. Kan oppstå med bruk av backhand i tennis, men er vanlig plage hos de som bruker tastatur og datamus mye.
- Golfersalbue/ medial epikondylitt: vondt på innsiden av albue. Kan oppstå med harde driver på golfbanen, men oppstår også ofte hos tastatur- brukere.
- Gluteal tendinitt: betennelse i senefestet i setemuskel. Kan komme av over- og underbelastning av setemuskler.
- Trochanter bursitt: betennelse i slimpose som sitter på utsiden av lårbenet. Kan oppstå som følge av over- eller underbelastning av muskler i lår og seteregion.
- Impingement syndrom i skulder: over- eller underbelastning av en eller flere av de fire musklene som stabiliserer skulderleddet. Ofte har man også en betent slimpose(bursa) i området.
- Rotator cuff syndrom: også betennelse eller irritasjon av en eller flere av de fire musklene som stabiliserer skulderleddet.
- Plantar fasciitt: betennelse i fascia under foten.
- Patellofemoral smertesyndrom: smerter som følge av feilbelastning i senen som passerer over kneskålen.
- Runners knee: smerter og noen ganger betennelse i senen som passerer kneskålen. Plagene kommer fra lanvarig repetetiv bruk som løping.
- Jumpers knee: smerter og noen ganger betennelse i senen som passerer kneskålen. Plagene kommer fra eksplosiv aktivitet som hopping.
Er det alltid i bløtvevet det sitter?
Med smerter i de store leddene i kroppen som skulder, hofte, kne er det ikke alltid slik at det er bløtvevet som skaper plagene. Noen ganger er strukturer inni leddet som slitasje, bruskskade og menisk skade som skaper smertene. Dette tar vi høyde for når vi undersøker smerteområdet og vi bruker en rekke ortopediske tester for å avgjøre hvilke strukturer som kan være skadet. Er man i tvil henviser vi til røntgen eller MR undersøkelse.
Hvordan behandles disse plagene?
Ved alle typer smerteplager i bevegelsesapparatet kan vi dele inn behandlingsforløp i tre deler:
Fase 1: vi identifiserer hvilke strukturer som er involvert og hvile aktiviteter som har påført skaden. Fokus er på smertelindrende behandling samt råd om å avlaste skadeområdet. Med å avlaste mener vi trappe ned på bruk, ikke slutte å bruke muskelen helt.
Fase 2: når den mest smertefulle fasen er over trapper vi ned på behandlingsintensitet og trapper opp på hjemmeøvelser. Hjemmeøvelsene skal styrke vevet på nytt, men vi fokuserer også på å korrigere bevegelsesmønster slik at man ikke fortsette med de samme bevegelsene som skapte problemet i utgangspunktet.
Fase 3: i denne fasen er smertene er ofte helt borte. Fokus er i hovedsak på å styrke vevet og bevegelsesmønster for å forebygge nye skader. Du får tunge øvelser som progresserer i intensitet for å øke styrken til vevet.
