– Det er tunge tider – her kan du hvile øynene litt
Dette sitatet stod på framsida av en bergensk kulturavis den 20.september 2001. Over sitatet var det et helsides bilde av en blå himmel med hvite, lette bommullskyer. Dette avisutklippet ble hengt på veggen i bokollektivet der jeg bodde i Bergen, og det ble hengende i mange år. Faktisk så har jeg det enda.
For den gang i 2001 som nå, var det stor usikkerhet i verden og mange var redde. Med situasjonen som har oppstått nå med en verdensomspennende pandemi, sykdom, redsel for sykdom, sosial distansering, nedstenging av bedrifter og permitteringer med påfølgende økonomiske tap, har vi møtt en utfordring som vi aldri før har møtt. Mange er redde. Redde for sykdom, redde for sine nærmeste og redde for økonomien. Redde for framtida. Redde fordi vi ikke vet hvordan ting ser ut på den andre sida av dette her.
I en sånn situasjon kan det av og til være fint å huske på to ting. Det første er å gi seg selv litt tid og hvile sinnet og øynene en gang i blant. Det andre er å huske på at vi har vært redde før. Og vi har klart å finne roen igjen før. Og vi skal klare å finne roen igjen på nytt.
I mellomtida skal vi alle være kloke. Følge råd og forhåndsregler, ta vare på hverandre og gjøre så godt vi kan i en vanskelig situasjon. Et lite steg av gangen.
Selv om vi her på klinikken ikke har mulighet til å ta imot fysiske konsultasjoner akkurat nå, vil vi likevel minne alle om at vi er her for dere. Vi er her for samtale, råd og oppfølging. Det er det aller beste vi kan tilby akkurat nå. Et lite steg av gangen. Så snart vi har mulighet til å ta imot fysiske konsultasjoner igjen, vil vi ta imot alle som måtte ha behov for det. I mellomtida er det bare å kontakte oss på telefon eller e-post.
Ta godt vare på hverandre. Og så holder vi kontakten!
Tekst: Kiropraktor Maria Torheim Bjelkarøy